Med en grunnlov som oppretter en rettsstat vil statsdiktaturet avvikles. Dette vil føre til en ny og positiv utvikling på åndslivets virksomhets felt. Nyskaping behøves på alle plan. Mellom annet vil flere frie grupper av sakkyndige personer kunne arbeide fra bunnen av og oppover med spørsmål om læring innenfor alle systemene for undervisning.

Innen det næringsøkonomiske systemet vil representanter for forbrukerinteresser danne forum hvor alle tre ledd, produksjon, omsetning og forbruk ganske enkelt kan danne assosiativt organiserte verdisamvirker. Dette er åndslivsorganer for bevissthetsøkning. Hvor utfordringer som gjelder både behov, varekvaliteter, produksjonsmuligheter og produsent og omsetningsleddets priser kan drøftes og avtales mellom representantene fra alle tre ledd. ¤

På begge disse feltene vil nye beslutningssystemene på naturlig måte komme til å samsvare med de idealene som er aktuelle på sitt felt.

Konsekvens og verdikontroll

På grunnlag av tenkning og verdiopplevelse vil hvert menneske eller ensidig interessegruppe være sin egen instans for konsekvens og verdikontroll. Men alminnelig livserfaring har lært oss noe. Dette er at når det gjelder et initiativ som kommer til å endre forhold med store og vidt favnende konsekvenser vil det enkelte individ eller ensidig interessegruppe alene ofte ta feil. Andre kan se at en beslutning ikke var basert på omfattende overblikk. Bevissthet om vesentlige konsekvenser har manglet. Dette er ikke bare en tragisk mulighet, dette er noe som ifølge allmenn erfaring ofte skjer..

De som mener å ha gode grunner for å betvile at initiativtaker har hatt tilstrekkelig bevissthet om konsekvenser og verdier vil kunne kreve at initiativet skal behandles i en Totalinstans for konsekvens og verdikontroll, Realitetsinstans for konsekvens og verdierkjennelse. Eller Fellesinstans for konsekvens og verdivurdering. Hva er best? Dette vil skje under rettslige rammebetingelser som er de sammen som er beskrevet i egen utredning som der blir kalt den nye sivil eller privatretten.

Er det mulig å beslutte ut fra alle tenkbare konsekvenser av betydning? Dette kan neppe oppnås hundre prosent, men må være en målsetting. Begge eller alle berørte partene vil bidra med sine erfaringer og sin viten om saksforhold. Det vesentlige er å oppnå en slik grad av felles og omfattende bevissthet at alle vesentlige konsekvenser kommer til syne. På dette grunnlaget kan verdien for de berørte partene vurderes. Dette gir basis for en felles erkjennelse av hva som er en fornuftig og rettferdig løsning.

Før en lovgivning har gitt den svakeste parten rett til å kreve en slik rettsprosess vil det sivile samfunnet kunne ta fatt i saken. Med interesse og initiativ vil tenkende mennesker når som helst kunne opprette en slik felles instans når en sak gjør en slik kontroll aktuell. Den parten som befinner seg i fare for å bli overkjørt vil kunne kreve at den sterkeste parten deltar i kontrollen. Denne blir innrettet som en saklig ført dialog mellom partene. Dersom dette kravet blir offentlig kjent vil den sterkeste av parten, miste sin moralske legitimitet dersom den nekter å delta. Det som skjer vil da bli kjent som direkte overgrep mot en svakere part.

Kjøpekraft

Spørsmålet om tilstrekkelig kjøpekraft til dekning av behov til liv og virksomhet vil reguleres i assosiative beslutningsfora. Representanter fra åndslivets organer og fra andre ikke materielt verdiskapende, men nødvendige virksomheter, møtes med representanter fra de materielt verdiskapende og omsettende virksomhetene. Gjennom overskudd av penger i omsetningsprosessen genereres i penger som kan fordeles til de ikke materielt verdiskapende. Alle må få dekt sine behov for velferd og midler til å kunne løse arbeidsoppgavene sine. Siden begge partene er avhengige av hverandres virksomhet vil enighet om rettferdig fordeling av kjøpekraft ikke innebære noe problem. Behov for skatt blir lite. Kun til det som behøves for dekning av virksomhet i rettslivet behøver finansiering med skattepenger.