Hva er grunnlaget for motivasjon på åndslivets og det næringsøkonomiske livsfeltet? Her må jeg inn på bruk av ord. Verdier og verdioppfatninger ligger til grunn forinteresser. For begge livsfelt kommer interessene an på verdioppfatninger. Dette betyr at åndsliv også må virke inn i det næringsøkonomiske livsfeltet. Fra den minste til den største sak kan vi si: Motivasjon til handling ligger i forhold som den besluttende person har dannet seg forestillinger om, som handlingen kan virkeliggjøre, og som personen anser for å være av større verdi enn forholdene slik de vil bli, dersom handlingen ikke finner sted. 

Å bli motivert ut fra verdioppfatning betyr ja.

På rettslivets felt oppstår motivasjon på en annen måte. Her kommer det an på rettsfølelsen, sansen for rettferdighet. Denne reagerer dersom konsekvensen av en person eller en gruppes handlinger uten aksept skader eller ødelegge noe som er av vesentlig verdi for annen berørt part. Da reagerer rettsfølelsen. Den sier nei. 

Å bli motivert ut fra rettsfølelsen betyr nei.

Hos normale mennesker reagerer rettsfølelsen på to forhold. Det ene ved brudd på frivillig inngått avtale. Det andre, omfattende forstått, ved krenking av vesen som ut fra sin natur eller under rådende omstendigheter er vergeløse. Under noen omstendigheter gjelder dette også overfor dyr.

Hva rettsfølelsen hos den enkelte reagerer på kommer til utrykk som rettsoppfatning. Ved ytringer om en kritisk situasjon innebærer urettferdighet eller ikke høres ofte ulike meninger. Folk har noe ulike rettsoppfatninger. Samtaler og vurderinger av slike spørsmål er viktige. Det erfares hva andre mener om hva som er urett. Dette fører i retning av forlik hen imot en allmenn rettsoppfatning.

Lovgivning

Lovtekstene må gå et skritt videre. Rettsoppfatningene som skal gjelde likt for alle må fastlegges som lov. Det fulle forliket skjer ved hjelp den demokratiske beslutningsprosessen. Hvert myndig samfunnsmedlem har rett til å velge den personen mellom mange valgbare som i størst mulig grad representerer ens egen rettsoppfatning. De valgte representantene drøfter lovformuleringer for aktuelle endringer og vedtar gjennom flertall. Slik blir lovene et utrykk for et forlik om det som er de mest mulige allment gjeldene rettsoppfatninger i tiden.

Lovtekstene vil ikke å samsvare fullt ut med alles meninger. Men de forskjellene som noen naturlig nok vil spore er i bare liten grad individuelt betinget. Forskjellene ligger i at folk har ulike grenser for toleranse for før rettsfølelsen reagerer med et nei. Disse grensene ligger normalt ikke så langt fra hverandre. Derfor kan alle akseptere de lovene som blir vedtatt. Det vesentlige som ligger til grunn for lovgivningen er rettsfølelsen som er den samme hos alle. Demokratiet skaper slik et forlik om lovendringer som berører alle i samfunnet.

Rettsordning.

Formålet med en rettsordning er å beskytte mennesker mot ord og handlinger som krenker rettsfølelsen. Dagens straffe- og avtalerett evner til en viss grad å motvirke iøynefallende urett. Men den takler ikke situasjoner når handlingsinitiativer erklæres å være av samfunnsmessig nytte og verdi. Dagens enhetsstat bruker da det lovgivende flertallsorganet Stortinget til å dømme i konflikter som gjelder ulike verdioppfatninger. Dette er feil bruk av demokratiet, noe som har katastrofale konsekvenser. Men fordi Stortinget er et lovgivende organ får beslutningene lovs kraft. Det blir straffbart å forhindre det som har fått Stortingets tillatelse. Realisering skjer med makt, ofte mot vel begrunnede innvendinger både fra forskning og erfaringer. På denne måten utøves det katastrofale krenkinger enkeltmennesker og grupperinger. Dette skjer selv om de kan føre bevis for at konsekvensene innebærer tap av mer vesentlige verdier enn det som skapes. Av utallige eksempler kan det nevnes et par kjente konflikter. Det tillates gruvedumping i Repparfjorden. Anlegg av naturraserende vindparker. Nedbygging av store arealer god matjord ved Ørland flyplass for mer plass til opprusting.

Neste Artikkel: Et Frihetlig