Betyr det at ingen andre enn du selv skal kunne bestemme hva som skal skje med din kropp? Og at ingen andre enn du selv kan bestemme hva og hvordan du vil bruke kroppen? Dvs. hvilke handlinger du vil utføre? Må ikke dette være en grunnlovfestet rett?

Men kroppen, om den er levende eller død er den en del av jorden med dens elementer. Og den har blitt til som del av den levende naturen. Så lenge du lever må kroppen befinne seg i mer og mindre kontinuerlig utveksling med de elementene som jorden består av. Den må utveksle mineraler, vann, luft og ild i forståelsen varmeforhold. Og maten vår må oppstå av naturens livsprosesser.

Hva med friheten dersom det er andre enn du selv som bestemmer over elementene og naturens liv som du er avhengig av? Kan du da være et fritt menneske?

Dersom kun ett menneske, eller en gruppe, skulle ha rett til å bestemme hva som skal skje med mineralene som jorden består av, bestemme over alt vannet, over luften og over de varmeforholdene som vi befinner oss i utveksling med, vil ikke alle vi andre da være ufrie?

Kan vi leve i fellesskap som frie mennesker uten at alle anerkjenner hverandre som likeverdige? Må vi ikke som likeverdige anerkjenne at alle andre har like rett som vår til å dekke de behovene for mat, vann, luft og varme?

Vi behøver også verktøy, redskaper, ulike hjelpemidler for å kunne gjøre noe i verden. Men skal noen tilkjennes rett til å benytte seg av de elementene som vi alle er avhengige av på en slik måte at det blir for lite for andre?

Hvordan blir den rettslige situasjonen når alle har rett til selvbestemmelse? Personen lever på jorden som alle oss andre. Som mann eller kvinne må dennes fysiske legeme ha sin plass på jordens overflate. Personen må ha handlingsrom ved siden av alle andre. Men må i likhet med alle andre, også ha tilgang til utveksling av det materiale som kroppen består av. Dette gjelder ikke kun mat. Det gjelder alle jordens fire elementer som er jord (fysisk materie), vann, luft og varme.

Men ikke nok med dette. Den fysiske materien som vi behøver, maten må bestå av levende substans som hentes fra den levende naturen. Enten direkte fra naturtilstand eller fra et livsunderstøttende kulturjordbruk. Det vi behøver direkte fra jordens mineralrike er litt salt.

Dette gjelder en person som vi tar i betraktning. Men vi er mange på jorden. Må vi da ikke regulere handlingsrommet rettslig, det vil si at vi trekker opp grenser mellom hva den ene skal ha rettmessig tilgang til i forhold til hva alle andre skal ha tilgang til?

Dette lar seg ikke gjøre. Hva vår verden har å by på er en fylde uoverskuelig og omfattende. Hva et menneske ha behov for dersom det skal føle at det lever et tilfredsstillende og likeverdig liv vil være annerledes fra individ til individ. For noen vil, karikert sagt, boligen, TV-en og kaffekoppen være alt hva det behøver. For andre strekker interessene seg ut over i verden. Det kan begynne med beplantningene rundt huset, videre ut over i naturen, i de menneskeskapte kulturuttrykkene og i alt som er og strekker seg utover viddene til det omfatter hele verden. Mennesker er individuelle og må anerkjennes rett til å være det. Da er det ikke mulig på forhånd å trekke rettferdige grenser før en situasjon og sak gjør grensedragning aktuell.

Vi får en spennende situasjon. Alle har individets selvbestemmelsesrett. Dette betyr at alle felt for interesser er åpne for alle. Men samtidig at de overlapper hverandre. Må ikke denne situasjonen føre til strid og kaos? Til fruktbar strid ja, men ikke til kaos. Kaos vil ikke oppstå dersom vi i innretter nye og formålstjenlige rettsinstitusjoner. Og konfliktene vil bli færre. Fordi folk med hensynsløse initiativer på forhånd vil vite at makt ikke vil ha sjanse til gjennomslag mot erkjennelse av rettferdig rett. Hvordan rettsprosessen vil skje er utredet i dokumentet «Om en ny sivil og privatrett.

Hvordan skal opplevelsen av å kunne tenke, tale og handle som fritt menneske i samfunn med andre frie kunne oppstå

Som beboere på vår felles jord må vi alle ha like rettigheter til å opprettholde våre liv. Må vi ikke da også ha rett til å sørge for at naturens liv kan opprettholdes. Til å pleie den og hindre at noen ødelegger den?