Stadig flere mister tilliten til vår politisk partibaserte statsmakt. Systemet er feil, noe som allerede Henrik Ibsen gav utrykk for. Han ønsket å detonere en bombe under det.

Et konstitusjonelt paradoks

Store norske leksikon skriver: Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger

Norges styreform oppsummeres slik: «Norge er et parlamentarisk, demokratisk og enhetsstatlig konstitusjonelt monarki.»

I vår enhetsstat samles både lovgivning og politiske beslutninger i Stortinget. Teoretisk skulle enhetsstaten, med kombinasjonen av folkestyre og maktfordelingsprinsippet, gi et robust rettferdig system. Statsmakten skulle fordeles på tre uavhengige institusjoner, lovgivende, utøvende og dømmende makt.

Det politiske partisystemet har skapt noe annet. Stortinget vedtar lovene på grunnlag av flertallsvedtak. Dette er riktig når spørsmålsstillingen gjelder regulering av rettsforhold mellom personer og grupperinger på grunnlag av tidens alminnelig gjeldende rettsfølelse hos befolkningen.

Men Stortinget godkjenner også regjeringen på grunnlag av flertallsvedtak. Og regjeringen legger frem forslag til flertallsvedtak i saker som berørte grupper har ulike verdioppfatninger om og strides om. Det er dette som blir karakterisert som viktige politiske beslutninger.

På denne måten blir regjering pluss Storting en gruppering med eneveldig med makt til å beslutte. Stortinget som statens høyeste beslutningsorgan for lovgivning blir da samtidig også og dommer i konfliktforhold. Derfor har vi en statsinstitusjon med en makt som ikke står tilbake for makten eneveldige keisere eller konger fordums tid hadde.

Når Stortinget dømmer i konflikter om utdanningsforhold eller i konkrete spørsmål om industriinteresser eller naturvern skal prioriteres fungerer Stortinget selv som en domstol.

I dag legger regjeringen saker fram, og 169 representanter stemmer. Har flertallet tilstrekkelig livserfaring og innsikt? Foregår prosessen som åpen dialog, eller har partigruppene låst standpunktene sine i lukkede møter, drevet av særinteresser?

Parlamentarisme som debattteater

Som sitert ovenfor: Norge er et parlamentarisk, demokratisk og enhetsstatlig konstitusjonelt monarki. Parlamentarisk, hva betyr det? Store Norske sier: Parlamentere er å underhandle eller forhandle. Ordet brukes også om å snakke i det vide og det brede for å oppnå noe; å diskutere. Etter at Stortinget har brukt mer eller mindre tid på å parlamentere avsluttes prosessen med flertallsvedtak.

Dette systemet kan ikke kalles demokratisk. Det fører ikke til at frihet, likeverd og rettferdighet kan råde mellom alle samfunnets medlemmer.