Bak alt mennesker i full bevissthet beslutter, tar initiativ til og gjør, ligger det alltid en motivasjon. Den gir handlingen mening. Men hva ligger det bak at man blir motivert?

Når vi ser de utallige ting som andre i våken tilstand foretar seg kan vi ofte undres. Vi ser beslutninger om endringer eller arbeidsmåter som vi selv ikke ville ha tatt, eller vi ville ha gjort det annerledes. Men som var meningsfullt for de andre. Hva er en fellesnevner for motivasjon som vil være gyldig for alle?

Verdi er fellesnevneren. En handling som ikke har målsetting om å oppnå ett eller annet som kan gjelde som verdi er ikke bare meningsløs. Den er ikke mulig. Fordi viljen er uløselig forbundet med det vekkende ja- signal som følelsen gir ut fra sin verdioppfatning. Uten ja-signalet blir ikke viljen virksom.

Men opplevelsene av verdi, om den knytter seg til ting, forhold eller konsekvensen av pågående eller påtenkte endringer, vil være ulik for ulike mennesker. Forholdet til verden er annerledes for hvert menneske, ulikt alle andre.

Verdi er en følelse som oppstår i hjertet. Verdioppfatningen viser derfor hva slags forhold vi som individ inntar til noe som vi er oppmerksom på. Og som samtidig sier noe om hvem vi er. Ved å se verdien i alle ting opphøyer mennesket verden fra å være en naturverden til å bli en kulturverden. Dette er menneskets opphøyede oppgave.

Motivasjon ut fra verdiopplevelse ligger bak målsetting om å utføre et arbeid En målsetting om noe jeg vil oppnå på det materielt fysiske planet. Eller noe på åndslivets plan. Som for eksempel å øve ferdighet i hoderegning. Alt om læring, vitenskap, kunst og religion hører med til dette feltet. Dette er virksomheter som i ikke nødvendigvis vil føre til økt verdi i det materielle fysisk sansbare feltet. Men er nødvendig for at det skal være fornuft i det vi gjør på det fysiske planet.

Som legemlige skapninger gjør vi oss delaktige i endringer som skjer i den fysiske materielle verden. Men ikke alt mennesker foretar seg behøver å bety økning av verdier. Selvsagt, etter den handlendes verdioppfatninger ja, vil det som gjøres føre til verdiøkning. Men for annen berørt part kan konsekvensen bety tap eller ødeleggelse av vesentlige verdier. Hos denne reagerer følelsen umiddelbart med et nei. Dette er en generell reaksjon på ødeleggelse av verdier for noen, uavhengig av hva slags saker det måtte dreie seg om. Bare om ødeleggelse kan begrunnes og erkjennes som nødvendig for større verdiskaping, kan et nei hos en protesterende part snus til et ja. Protest kommer fra den som ikke uten videre kan anse at den formentlige økte verdien som initiativtaker ser for seg vil rettferdiggjøre de verditap som realisering av initiativet vil medføre

På denne måten har vi i tillegg til den materielle fysiske verden og tankeverden et tredje felt som også krever vurderinger og beslutninger. Et felt som ikke er gitt slik som den sansbare verden eller åndsverden hvor begrepene stammer fra. Dette tredje feltet skapes helt ut på grunnlag av menneskers følelsesliv. Et felt hvor følelsene for idealene frihet, likeverd og rettferdighet er av vesentlig betydning. Dette er idealer som livsfølelsen hos mennesker av i dag krever skal realiseres i forholdet mellom alle medlemmer i det samfunnet.

Fremdeles lever det et lite håp og en forventing hos mange, om at den styreformen som fungerer i dag, og som karakteriseres som demokratisk, skal kunne realisere idealene. At håpet lever viser seg gjennom de mange nye politiske partier som har blitt etablert de seneste årene. Innsatsen viser at noen tros alt, fremdeles tror at en realisering innenfor det bestående systemet kan være mulig. De har ikke fattet at den formen for representativt demokrati vi har gir skruppelløse mennesker mulighet til manipulering og korrupsjon.

Verdien av det man ser for seg utløser ja til handlingen. Fra de enkleste ting som et ja til å åpne døra for å slippe ut overskudd av varme, til som ja til de mest omfattende prosjekter. Men hva er da årsaken til at man kan komme til å si nei til en handling eller et prosjekt som man fra først hadde god grunn til å si ja til? På hvilke betingelser sa man ja? Og på hvilke betingelser sier man nei? Svaret er: Man sier ja til et fremtidsbilde som ens individuelle verdioppfatningen sier ja til. Et nei sier man når man blir klar over at handlingen innebærer ødeleggelse av vesentlige verdier for en annen part. Blir handlingen allikevel utført oppstår begrepet urett fremferd opp. Og rettsfølelsen reagerer. Rettsfølelsen har kun ett ord. Det er nei.

For tanken og følelsen kommer begrepet urett fremferd ikke an på hvilke verdier som ødelegges eller for hvem. Hensynsløs handling fremkaller alltid et nei, uansett hva det dreier seg om. Rettsfølelsen er ikke på samme måten som verdioppfatningen individuelt betinget. Den er allmenn. Den individuelle forskjellen på hva som vekker rettsfølelsen ligger ikke i rettsoppfatning som sådan. Rettsfølelsen reagerer prinsipielt på ødeleggelse av verdier. Den individuelle forskjellen beror på graden av reaksjon. Hvor mye skal det til før man føler seg krenket eller skadelidende? Hvor mye forståelse har man? Hvor overbærende er man? Har man ulike krav til ulike personer? Mer overbærenhet overfor familie og venner?

Det er i prinsippet to handlemåter som krenker rettsfølelsen. Den ene er brudd på frivillig inngått avtale. Det andre er, kort sagt, men i vid betydning, krenkelse av natur eller omstendighet vergeløst vesen. Vergeløs er den svakere overfor den sterkere. Og styrke brukes til å utøve makt gjennom ett eller annet middel til makt.

Har vi behov for en maktinstitusjon i samfunnet? En institusjon som har til oppgave å regulere menneskers forhold til hverandre? Motvirke at noen som mangler alminnelig hensynsfullhet eller aktsomhet kan krenke andre som er vergeløs? Krenke noen som av natur eller omstendighet ikke har makt til å forsvare sin frihet, sitt likeverd og sin rett til rettferdighet.

På hvilket grunnlag, og på hvilken måte kan en institusjon opprettes? Dette angår alle voksne personer i samfunnet fordi det er av allmenn interesse. Og det må skje på en slik praktisk og rettferdig måte at ingen får grunn til å føle sin frihet, sitt likeverd og sin rettsfølelse krenket.

Den muligheten som etter mitt skjønn er truet, men ennå foreligger, er å benytte seg av det som er en anerkjent demokratisk ordning. Alles rett til å delta i valg av representanter til den lovgivende forsamlingen. Men nå, vel og merke, fra en liste valgbare personer som ikke har til oppgave å foreta prioriteringer av verdi for sine velgere på det materielt fysiske planet eller på åndslivets plan. Deres oppgave blir prinsipielt en annen enn den oppgaven de folkevalgte i all hovedsak har i dag. I dag er funksjonen å beslutte hva som skal prioriteres på de materielle og på åndslivet plan. På det sistnevnte er målsettingen å dressere barna til å fungere i dagens forkvaklete samfunnsmodell.

I det nye systemet er lovgivernes oppgave å beskrive handlemåter som flertallet av samfunnets medlemmer anser som urett fremferd. Man får da en avtalerett med fastlagte kriterier for avtaler som skal være forpliktende. Og å beskrive handlinger som er så hensynsløse at rettsfølelsen reagerer på dette som klart uakseptabelt overgrep mot vergeløse. Disse beskrivelsene blir formuleringer av de lovene som ligger til grunn for avtaleretten og strafferetten.

I tillegg behøves det regler for en rettsinstans for sivile saker. Denne for å løse verdikonflikter angående forhold som noen har til hensikt å gjennomføre, men som andre anser at de verdier som tapes er av en så vesentlig betydning at det påtenkte ikke kan tillates gjennomført eller må skje på en akseptabel måte. For å komme dit er det nødvendig å få aksept for en ny grunnlov hvor antagelig det meste av den besående ordninger må bli skrinlagt. Denne loven vil som det vesentligste beskrive grunnlaget for individets selvbestemmelsesrett. Denne gir alle samfunnets medlemmer rett til i frihet, som enkeltperson eller i gruppe, å ta initiativ til handlinger på grunnlag av sine verdioppfatninger.

Men i det øyeblikk andre krever hensyn for meninger om at det påtenkte initiativet har uakseptable konsekvenser vil initiativtakers begrunnelse kun gjelde som mening uten større rettslige status enn kritikernes meninger. Retten vil på grunnlag av sin makt, som er en rettsmakt, kreve at de verdiforholdene som partene anfører i saklig dialog blir holdt opp mot hverandre. En eventuell virkeliggjøring kan først deretter begynne, enten som planlagt eller på en mindre skadegjørende måte.

En grunnlov som sikrer individets selvbestemmelsesrett likeverdig med alle andre vil medføre en radikal endring på måten menneskene vil omgås med hverandre på og på måten vi kommer til å omgås med naturen på. Den endringen som vil skje er den som er nødvendig for å snu den dødsferden som vi i dag befinner oss i. Til en utvikling som gagner livet og en god fremtid.