Lovens formål er å sikre at ingen kan fratas har retten til å leve og virke som frie, likeverdige individuelle mennesker i møte med alle andre myndige i medlemmer i samfunnet.

Det er derfor nødvendig å få vedtatt to lover hvor den ene vil regulere frihetsforholdet mellom mennesker. Da må loven si: Ingen har rett til å hindre noen i sin frie utfoldelse som likeverdig handlende individ så lenge dette ikke krenker andres tilsvarende rett til liv og handling i frihet.

Den andre loven må regulere likeverdsforholdet mellom mennesker ved å si: Alle mennesker har lik rett til individualitet, det vil si lik rett til å være annerledes enn alle andre.

Mer konkret beskrevet: Alle har lik rett til individualitet, lik rett til å gjøre sine egne verdioppfatninger gjeldende ved beslutninger om forhold som kan oppleves som vesentlige endringer i den materielle sansbare natur og kulturverden.

Disse to lovene vil få store rettslige konsekvenser for løsning av interessemotsetninger eller verdikonflikter. Loven vil innebære at den enkelte får rett til å kreve en rettslig kommunikasjon, en empatisk kommunikasjon for prøving av om den sterkeres beslutninger eller handlinger kan sies å overskride grensen for det som må gjelde som tilsvarende for andre berørtes likeverdige rett til liv, helse, velferd og handlingsfrihet.