En ny sivilrett,

Folkeråd eller Totalinstans for konsekvens og verdikontroll.

Dette dreier seg om initiativ til handlinger som ennå ikke har blitt begått, eller nektelse av handlinger som kanskje berettiget vis burde ha fått skjedd. Men hvor en av partene av natur eller omstendighet ikke kan verge seg mot den sterkere og derfor blir undertrykt. Den svakeste parten behøver da hjelp gjennom en ny rettsordning. Før en ny sivilrett har fått rettslig grunnlag kan det være aktuelt å danne en institusjon i form av et folkeråd for sannhet og verdiforståelse. Eller Totalintans for konsekvens og verdikontroll.

Dette er aktuelt når spørsmålet ikke dreier seg om forhold til fortid, ikke spørsmål om å erindre og tolke forpliktelser dannet i fortid. Her spørs det om fremtid. Da er det ikke juristenes domene. Her dreier det seg om hensyn til hvordan fremtid som vi former på den ene eller andre måten. Og hvordan dette vil komme til å oppleves av de som skal leve under de eventuelt endrede forholdene.

Her kreves det at tenkningen i årsak virkningsforhold blir eksakt. Og at evnen til saklig fantasi er tilstrekkelig utviklet. Dette er nødvendig for å kunne se for seg mulige fremtidige forhold. Men tenkningen og fantasien hos den enkelte er mer og mindre presis. Ofte ser man bare en side av saken og beherskes av ønsketenkning. Da lar det seg ikke gjøre å bli enig med motpart.

Her kan vi se hva slags funksjon frihetsvokterne skal ha. Slike som Steiner kaller dommere som man velger selv. De må være utdannet, skolert i klar tenkning. Ha psykologisk innsikt i tankelivets irr veier. En slik utdannet person vil kunne fungere som lærere i tenkning og empati for den som søker å få hjelp til å finne sin rett gjennom rettinstitusjonen. Slik bistand kan den som søker hjelp akseptere fordi den gis av en person man selv har valgt. Valget skjer ut fra et visst kjennskap til og tillit til en egnet utdannet person.

Begge parter må velge en slik frihetsvokter. Før rettssaken begynner må frihetsvokteren ta sin rettsøkende person i skole. Sette seg inn i den tenkningen som ligger bak kravet om rett. Vurdere om denne tenkningen er holdbar og hjelpe til korrektur der den ikke holder mål. Kanskje allerede få sin part til å begynne å sette seg inn i den andre partens situasjon og synspunkter og derved øve sine empatiske evner.

Er enighet mulig? En verdioppfatning som i utgangspunktet er avvikende fra en annens verdioppfatning, kan på grunnlag av nye innsikter i saksforhold endre seg og bli sammenfallende med andres. Dette vil si at kommuniserende personer med utgangspunkt av ulike oppfatninger, gjennom utvidet forståelse av saksforhold og utvikling av empati vil kunne oppnå enighet om hvilke verdier som er større og som derfor bør ha forrang ved beslutningen.

I rettssaken må når det blir forlangt hver part gjenta med egne ord meningen med det den andre har sagt. De saklige grunnene for hver parts verdioppfatninger kan da klares opp og verifiseres i forhold til holdbarhet. Den felles virkelighetsforståelsen er en forutsetning for mulighet til felles forståelse av hvilke verder som er på spill.

I denne prosessen er det også nødvendig at partene lære å akte hverandre som likeverdige mennesker. At begge parter har likeverdig rett til å la sine verdifølelser, sine verdoppfatninger være argument for å kreve en beslutning i pakt med egne ønsker.

For at de stridende partene skal komme til å akte hverandre som likeverdige mennesker kan det være at de må utføre fysiske øvelser i samspill med hverandre. For eksempel at de må bli med på en krevende tur i naturen der alle blir avhengige av hva den andre gjør for at helse og velbefinnende på turen kan opprettholdes for alle. Eller meditasjonsøvelser, eller øvelser i rollebytte. Dette kan bidra til at man endrer så vel forståelsen av seg selv som menneske og forståelsen av sin motpart. Man kan lære at mennesker, inkludert en selv, er noe annerledes enn det man fra først av har trodd.

Ingen vil være den samme som før etter å ha gjennomgått en slik tyngre rettsak. Interessemotsetninger gir den aller største muligheten til å øke bevisheten om seg selv og andre. Også de utdanningsinstitusjonene og frihetsvokterne som utdannes vil kunne bidra til utvikling av kulturlivet. Det ligger i sakens natur.

Så spørs det om den sterkeste parten ikke har lyst å være med på det opplegget som retten anser som nødvendig. Da taper denne saken for sin gruppe. De interessegruppene som hver velger en person til å målbærer sin gruppes verdioppfatninger må finner person som tåler den påkjenningen som oppgaven fører med seg.

I tiden før den nye sivilretten har grunnlag i sann demokratisk lovgivning kan interesserte i det sivile samfunnet skape en instans for konsekvens og verdikontroll. Dersom den sterkere parten som blir oppfordret til å delta i vurderingsprosessen nekter å delta, viser parten at de verdioppfatningene det bygges på kanskje ikke er holdbare i møtet med motpartens verdier.