Blant de viktigste idealene for et godt samfunn er at frihet, likeverd og rettferdighet vil råde i forholdet mellom alle. Siden den franske revolusjonen lever idealene frihet likhet og broderlighet som et håp i dypet av bevisstheten og hjertet.

Samvit viser at det er fullt mulig å realisere et idealene i et samfunn. Åndelig idemessig sett står vi på skuldrene av t initiativ fra slutten av den første verdenskrigen. Under betegnelsen «Dreigliederung» startet åndsforskeren Rudolf Steiner en sterk bevegelse i det sønderslåtte Tyskland. I flere år arbeidet mange med ham intenst i Tyskland, men også i flere land, også i Norge. Det besto et håp om å oppnå gjennomslag inntil makten som lå i politikernes gamle tankebaner viste seg for sterk. Men rundt om i verden er det grupper som ser potensialet og holder ideene i live.

Organisasjonsmodellen «Dreigliederung» er genial. Men betegnelsen lar seg ikke oversette til norsk. I Norge blir ordet tregrening brukt som en nødløsning. Men dette assosierer til et stykke trestamme hvor tre grener spriker fra hverandre. Et særdeles misvisende bilde. Fordi hva det er tale om er et samfunn forstått som en vel fungerende sosial organisme. Hvor tre ulike beslutningsfora vil fungerer i samspill. Dette er å forstå på lignende måte som at tre forskjellige musikkinstrumenter kan spilles sammen i en trio.

En tenkende betraktning viser at våre interesser for virksomhet, det å beslutte og å handle, fordeler seg på tre ulike livsområder eller interessefelt. Som legemlige tenkende, følende og villende jeg-begavede åndsvesen er de forholdene som verden byr oss ganske omfattende. To av disse livsområdene eksister som gitte, uavhengig av oss. Det tredje er ikke er gitt, men er ett som vi mennesker helt ut skaper ut fra oss selv.

Av de to som er gitt er det ene den fysisk sansbare materielle verden. Som legemlige skapninger utgjør vi selv en del av denne. På dette området skjer en virksomhet som et omfattende samfunn ikke kan unnvære. Særdeles kort karakterisert skjer dette ved materiell verdiskaping og utnyttelse av verdiene gjennom forbruket. Oppgavene løses gjennom arbeidsdeling og samhandling i tre ledd, Produksjon, omsetning og forbruk. Dette skaper grunnlaget for det som kan karakteriseres som et næringsøkonomisk liv. Ved å danne frivillig assosiativt organiserte verdisamvirker hvor representanter fra alle tre ledd avtaler varekvaliteter og førstehånds priser som markedsføres med en praktisk merkeordning starter vi begynnelsen på et nytt økonomisk system. Dette lar seg organisere på en slik måte at fair play, søsterlig-broderlighets idealet på naturlig måte kan påvirke avtaler om samhandling.

Det andre livsområde som er gitt er den åndelige verden. Som sjelelige og jeg begavede vesen er vi selv en del av den åndelige verden. All bevisst og meningsfull virksomhet er betinget av at vi ikke bare er legemlige skapninger, men jeg begavede tenkende, følende og villende vesen. Som åndsvesen som skaper det vi betegner som åndsliv.

Av største samfunnsmessige betydning er menneskelig utvikling gjennom læring. Dette dreier seg om undervisning og utvikling av menneskelig evne fra barns fødsel av og livet ut. Åndsliv skaper ikke materielle verdiobjekter som kan dekke behovet for materielle verdier. Men det det skaper evneutvikling, kunnskap, ideutvikling, vitenskap, kunst og religion. Åndsliv skaper forutsetninger for at fornuft kan gjøre seg gjeldende i det næringsøkonomiske livet. Samtidig som rasjonell virksomhet i det næringsøkonomiske livet kaper forutsetninger for at et rikt kulturskapende åndsliv kan være virksomt.

Det avgjørende grunnlaget for utvikling og ytelser ut fra menneskelig skaperevne er frihet. Forutsetningen for åndslivet er fritt tenkende, talende og handlende individer i samfunnet. Det er det alles oppgave å være selvstendige fritt tenkende n mennesker. Da får vi ett fritt samfunn hvor frihet råder i forholdet mellom alle samfunnets medlemmer.

Å sørge for at det ene frie mennesket gjennom sin frie tale og frie handlinger ikke krenker, overkjører, ødelegger for det andre frie mennesket er det tredje området sin utfordring.

Dette livsområdet skaper vi selv ut fra hensyn til våre medmennesker. Hvor anerkjennelse av likeverdet er en vesentlig faktor. Når vi befatter oss med slike spørsmål oppstår det vi betegner som rettsliv.

Dette tredje feltet skaper vi helt ut gjennom vår menneskelige interesse for gode forhold mellom hverandre. Denne Interessen gir grunnlag for rettslivets og demokratiets rette funksjon. Den eneste interessen som er virkelig felles, som omfatter alle, er at det råder en tilfredsstillende rettsordning i samfunnet. Rettens oppgave er å sørge for at mennesker ikke unnlater å ta hensyn til hverandre.

Hva er det som det må det tas hensyn til? Hensynet gjelde at ting, levende vesen eller konsekvenser av at det noen gjør ikke må skades eller ødelegge noe av verdi for andre. Skjer dette med vitende krenkes rettsfølelsen. Rettsfølelsen reagerer hos alle normale mennesker kort sagt, men i den mest omfattende betydning, i det vesentlige på hensynsløshet ved to forhold. Det ene skjer ved krenking av natur eller omstendighet vergeløse vesen. Dette gjelder så vel overfor mennesker som overfor dyr. Det andre som krenker rettsfølelsen skjer ved brudd på frivillig inngått avtale.

Formålet med en rettsordning er å beskytte den enkelte mot ord og handlinger som krenker rettsfølelsen. Dagensstraffe- og avtalerett evner til en viss grad motvirker dette.

Rettsfølelsen som kommer til utrykk som den enkeltes rettsoppfatning er ikke individuelt betinget. Den beror på en medfødt sans som alle har. Sansen for rettferdighet viser seg allerede fra tidlig barndom av. Dette er en vesentlig forskjell fra verdifølelse som gjør seg gjeldende som verdioppfatning på de to andre livsområdene. Der kommer det an på verdioppfatning som er individuelt betinget.

De individuelle forskjellene som gjør seg gjeldende mellom folks rettsfølelser er ikke av prinsipiell art. Rettsfølelsen reagerer hos alle på krenking av svakere vesen og på avtalebrudd. Forskjellene ligger i menneskers ulike toleransegrenser før rettsfølelsen sier nei. Disse ulikhetene må forlikes når lover skal fastlegges. Noe som skjer ved hjelp av demokratisk beslutningspraksis.

De som stiller til stortings valg må gjennom offentlig media ha gitt sine oppfatninger av aktuelle rettsspørsmål til kjenne. Hvor er grensene for det uakseptable. På denne måten vil alle kunne finne en personer eller persongrupper med rettsoppfatninger som samsvarer med de egne. Verdiprioriteringer som ligger til grunn for politiske partibestrebelser er feil tema for en lovgivende flertalls besluttende forsamling. Dette hører ikke til på lovgivningens arena. Det må avgjøres på åndslivets arenaer.

Enhver bevisst beslutning, handling, kommer an på at den besluttende person ser for seg forhold som ikke er, men kan virkeliggjøres gjennom handlingen. Og at personen oppfatter verdien av dette som større enn situasjonen vil bli dersom handlingen ikke skjer. Dette er en bevisthetsprosess som utspiller seg på åndslivets arena.

Nå kan vi si at ethvert tenkende menneske skaper seg selv en instans for konsekvens og verdikontroll. Slik kan det felle dom om angående mulige aktuelle beslutninger. Men når det gjelder bedømmelse i store saker, hvor konsekvensen av endringer er vanskelig å få full oversikt over, kan enkeltmenneske snart ta feil. Kloke selskapsledere hører på sine medarbeidere før beslutninger tas. På dette grunnlaget må sjefen som bærer ansvaret ha rett til å ta beslutningen.

En annen situasjon er det hvor ufrivillig berørt part anser faren for å lide av konsekvenser av så inngripende art at dette verdimessig sett ikke oppleves å kunne forsvares. Da må denne ha rettsordningens hjelp til å kreve behandling i en totalinstans for konsekvens og verdikontroll. Dette er det partene selv som må ha rett til å avgjøre. Dette blir en ny form for domstol ved siden av slike hvor avtaleretts- og strafferetts- prosesser kan finne sted.

Forvaltere av rettsstatens makt skal ikke ha rett til å være dommere i slike spørsmål. Men må gjennom eksekutive ha makt til å sørge for at de avtaler, dommer som domstolene feller blir realiserte.