Et kort utdrag fra artikkelen FORSTÅTT DEMOKRATI

Hvordan kan flere skal løse en interessemotsetning? Hvordan kan de komme til enighet og beslutning i en sak der interessene i utgangspunktet er ulike? Da må prosessen i prinsippet skje på samme måten som når den enkelte beslutter i forhold som kun angår det selv. Også når flere er berørt kommer det an på å kunne forutse, danne seg forestillinger om fremtidig virkelighet, det vil si de beskrivbare følgene av det ene eller det andre handlingsalternativet. Og så bli bevisst om hvilke verdier det forestilte representerer.

Det oppstår stadig situasjoner der en person eller en gruppe hadde sett for seg å utføre noe på en bestemt måte, men hvor andre oppfatter dette som ufordelaktig. Da oppstår det vanlig vis en kommunikasjon. Grunnen til at den ene vil det slik, mens den ander vil det annerledes avklares. På dette grunnlaget kan det ofte oppstå enighet ved at den som var imot sier ok, jeg forstår, eller den andre sier ok, da må jeg droppe det. Men i mange tilfeller kommer det opp forslag om en alternativ handlemåte som begge partene aksepterer. Slik kommunikasjon skjer gjerne på en så ukomplisert måte at spørsmålet om interessemotsetning, rett- eller urett i det hele tatt ikke kommer opp i bevisstheten.

Grunnlaget for den enkeltes tenkende og verdsettende virksomhet har da blitt utvidet til også å omfatte de praktiske følgene for den andre berørte parten. Og en medfølende opplevelse av verdien har skapt bevissthet om hvordan den andre opplever dette.

Gjennom kommunikasjonen har det oppstått mulighet for alle til læring på begge plan. Den andre har vist til saksforhold som man ellers ikke ville tatt i betraktning, Og gjort verdioppfatninger gjeldende som man ellers ikke ville ha innsett. Gjennom fruktbar samtale og ettertanke har det oppstå nye erkjennelser, det vil si erverv av nye ideer og forståelse av sammenheng. Og gjennom empatisk medopplevelse kan det oppstå forståelse for hvilke verdier som gjør seg gjeldende for den andre.

Mellom vennligsinnede skjer en utvidelse av bevisstheten seg rett foran øynene våre. Man ser at mennesker som fullt ut anerkjenner hverandres likeverd løser slike situasjoner gjennom noen oppklarende ord og velvillig hensyntagen. Man tilpasser seg hverandre under gjensidig hensyntagen. Det oppstår en felles forståelse for hva som må veie tyngst. Den største verdien, blir avgjørende for det som videre skjer. Dette skjer like ubesværet som det å puste inn og puste ut. Man tenker vanligvis ikke på at man puster. Og tenker ofte ikke på at man tar hensyn. Man bare gjør det.

Det jeg her viser til kan ingen hevde at det er et fjernt urealistisk ideal som dagens mennesker ikke er modne for å oppfylle. Det jeg peker på er dagligdagse forhold mellom mennesker. Det som utspiller seg kan vi iaktta med egne øyne. Man må bare bli seg bevisst hva som skjer. Med åpent sinn vil vi stadig kunne se slike nære fenomener som nye eksempler på hvordan vennligsinnede virkeliggjør rettferdighetsidealet. Vi ser da modellen for hvordan interessemotsetninger kan løses på en slik måte at ingen undertrykkes og at partenes frihet og myndighet ikke antastes.