Hva er motivasjonen generelt sett når et menneske vil utføre en handling?

Motivasjonen ligger i oppfatningen av de verdiene som den besluttende personen ser for seg i de endrede forholdene som vil realiseres gjennom handlingen.

Vårt forhold til verdier. Av alt hva vi mennesker har å forholde oss til utgjør verdier det vesentligste. Verdi er utrykk for det som betyr noe for oss. Vi skiller mellom det vi oppfatter som noe positivt, det vi sier ja til og ønsker at det skal eksistere i verden og forhold som vi oppfatter som noe negativt, og sier nei til, og som vi vi ønsker at de ikke skal eksistere i verden. Et stort eksempel. Entusiaster for bygging av vindturbiner og motstandere av bygging av disse i visse naturområder.

Hva er verdier generelt sett, eller verdier i og for seg? Alt jeg blir bevisst om, noe jeg her kaller objekt, enten dette er en gjenstand, et utviklingsforløp med sine konsekvenser eller det er et levende vesen, vil jeg ha et følelsesmessig forhold til det jeg ser for meg.

Gjennom å bli klar over hva jeg føler i forhold til gjenstanden, utviklingsforløpet eller vesenet får jeg en oppfatning av hva dette betyr for meg, med andre ord hva slags verdi det har for meg. Verdien kan være positiv, negativ eller nøytral (det siste vil bety at objektet er likegyldig for meg).

Verdier kan ikke påpekes som eksisterende uavhengig av mennesket som oppfatter dem. Verdi er et utrykk for det enkelte verdsettende menneskes forhold til det objektet som oppmerksomheten er rettet mot. En verdi kan derfor ikke anses som en objektiv størrelse som kan gjelde for andre mennesker. En verdi gjør seg kun gjeldende som en relativ størrelse. Den kan bare bestemmes individuelt av den enkelte gjennom en sammenligning med en annen verdi. Verdien gjør seg gjeldende for ham/henne som større enn – eller mindre enn -. 

Hva som blir viktigst er avhengig av den individualiteten som vurderer. Hvordan den enkelte i en vurderingssituasjon rangordener verdiene av de objektene som befinner seg i blikkfeltet tilkjennegir vedkommendes individualitet.

Endring av verdioppfatning på grunnlag av nye erkjennelser. Hva ulike

objekter som gjenstander, utviklingsforløp eller levende vesener betyr for det enkelte menneske, hva slags verdi det har, (vi sikter her til det følelsesmessige forholdet, det som rører seg i hjertet), vil kunne forandre seg på grunnlag av ny forståelse av sammenheng, nye erkjennelser (vi sikter her til det vi begriper tankemessig, det som rører seg i hodet.)  At verdioppfatningen er individuelt betinget, forhindrer derfor ikke at mennesker gjennom nye erkjennelser, gjennom læring, kan arbeide seg frem til nye oppfatninger av verdiforholdene i en sak.Er enighet mulig? En verdioppfatning som i utgangspunktet er avvikende fra andres verdioppfatning, kan på grunnlag av nye innsikter i saksforhold bli sammenfallende med andres. Dette vil si at kommuniserende personer fra et utgangspunkt av ulike oppfatninger, gjennom utvidet forståelse av saksforhold og utvikling av empati kan oppnå enighet om hvilke verdier som er større og som derfor bør ha forrang ved felles beslutning om verdiskaping eller verdibevaring.

Hvilken betydning har verdiene for mine beslutninger?  Når jeg står i en beslutningsprosess har jeg oppmerksomheten rettet mot saken, det vil si selve saksforholdene. Jeg akter vanligvis ikke på det som skjer i min egen bevissthet som prosess betraktet: Jeg akter vanligvis ikke på hvordan det å komme frem til en beslutning, som jeg tilstreber, utvikler seg gjennom et samspill mellom min egen tenkning, mine følelser og min vilje.

Hva må til for at viljen tennes til beslutning og handling? Gjennom tankens virksomhet danner jeg meg forestillinger om mange alternative muligheter for framtidige situasjoner. Det dreier seg om mulig framtidig virkelighet som jeg kan skape gjennom mine handlinger. Jeg kan også se for meg hva som vil oppstå uavhengig av meg dersom jeg ikke gjør noen bestrebelse for å skape framtiden annerledes. Jeg gjør meg bevisst om hvilke handlinger/ikke-handlinger som vil kunne føre til det ene eller det annet alternativ. Men hva er det som bevirker at jeg til slutt velger/beslutter (å handle) på den ene eller den annen måte? Jeg beslutter meg for den mulige framtidige situasjon som jeg foretrekker, den som jeg føler har størst verdi.

Verdibevissthet. Min tenkning alene er ikke i stand til å si meg dette. Tenkningen kan bare gi meg en bevissthet om objektet, den fremtidige situasjonen som jeg skal vurdere. Den kan ikke si noe om mitt verdiforhold til objektet, den fremtidige situasjonen. Hvilken mulighet jeg foretrekker, er et spørsmål som tilhører følelseslivet. Gjennom min egen følelses evne til verdiopplevelse utvides bevisstheten fra å være en objektbevissthet til også å bli en verdibevissthet. For å komme til handling er dette bevissthetsskrittet nødvendig.

La oss se på et enkelt eksempel. En person vil vanne en potteplante. Forut i tid dukket ideen vanning av denne potteplanten opp i bevisstheten.  Personen utfører handlingen. Hvorfor utfører personen en tenkt handling? Dersom vi spurte ville vi få en redegjørelse for de ytre, praktiske saksforholdene. Vi ville få høre at planten var tørr og behøvde vann. Men hvilken rolle spilte det om potteplanten tørket ut, visnet og døde? Fordi personen knyttet en større positiv verdi til at planten ble i live. Dette er innlysende nok. Poenget her er å presisere hva det i bunn og grunn alltid kommer an på. Det kommer an på verdiopplevelsen tilknyttet de forhold handlingen skal skape eller opprettholde.

Motiv til handling. 

Hva som generelt sett beveger et menneske til handling kan derfor på kortest mulig måte uttrykkes slik:
"Motiv til handling ligger i forhold som den besluttende person har dannet seg forestillinger om, noe handlingen kan virkeliggjøre, og som personen oppfatter for å være av større verdi enn forholdene slik de vil bli, dersom handlingen ikke finner sted."