Utgangspunktet for denne artikkelen er at reale verdier skapes gjennom menneskers arbeid på naturgrunnlaget. Det økonomiske livetdanner seg så gjennom bytteprosesser. Uten disse bytteprosessene eksiterer det ikke noe økonomisk liv.

Fordi bytteprosessen dreier seg om økonomiske verdier er det aktuelt å spørre: Hva er egentlig verdiskaping? Det er faktisk ikke å akkumulere byttemidler, pengeverdier til enkeltpersoner eller grupper. Det er å skape verdier som kan tilfredsstille menneskers behov. Da dreier det seg om livsverdier, realverdier og ikke om økonomiske verdier. Men et skapt produkt har ikke realisert seg som en materiell verdi før det har tilfredsstilt et behov. Dersom produktet ikke blir utnyttet gjennom tilfredsstillelse av et behov, har det ingen livs- eller realverdi.

Når et produkt er skapt, kan det komme i en forbrukers hender og tilfredsstille dennes behov på to andre måter enn gjennom bytteprosessen salg og kjøp. Den ene måten er at den som har behov for produktet, raner det til seg. Den andre måten er at den som har behovet, har fått det som gave av produsenten. I begge disse tilfellene har det skjedd verdiskaping og utnyttelse av verdien gjennom forbruket, men vel og merke uten at det oppsto et økonomisk liv.

Det økonomiske livet dreier seg om noe som anses å ha bytteverdi, som noen har rettighet til, og om utveksling av verdier gjennom bytteprosesser. De økonomiske verdiene er noe som oppstår i menneskers bevissthet gjennom tanken på verdiutveksling. I spørsmålet om hva det ene kan anses å være av verdi for den andre, oppstår prisen.

Forholdet mellom de økonomiske og de reale verdiene bringer produksjons-, distribusjons-, omsetnings- og forbruksprosesser på banen. Slik det økonomiske livet blir skapt gjennom mennesker som samhandler, kan vi analysere prosessene ledd for ledd. Gjennom fysiske aktiviteter omdanner mennesker naturressurser som innsatsfaktorer til behovsdekkende objekter, også kalt produkter. Dette er produksjonen eller produksjonsprosessen og første ledd om vi betrakter det økonomiske liv som en helhet. I annet ledd fordeles produktene gjennom transport. I det tredje skjer behovsdekningen ved at produktene forbrukes. Vi kan betegne dette som en næringsprosess. Det er den ene siden av saken.

Den andre siden er at næringsprosessen skaper forutsetning for det økonomiske livet, uten at den utgjør det egentlige økonomiske livet. Det økonomiske livet dreier seg om eierforhold og utveksling av verdier og ytrer seg i bytteprosesser. Uten bytteprosesser er det intet økonomisk liv. Når et objekt vurderes som bytteverdi opp mot et annet objekt og verdiene utveksles gjennom bytteavtalen, er dette en økonomisk prosess. Den skjer i et område som dreier seg om verdier, avtaler og rettighetsspørsmål. Prosessen tilhører da det feltet som vi kaller rettsliv.

I en økonomisk virksomhet har vi derfor to totalt ulike prosesser, en næringsprosess og en økonomisk prosess. De virker i og med hverandre, og jeg betegnerden helheten som de utgjør, en næringsøkonomisk prosess. Næringsprosessen er en forutsetning for den økonomiske prosessen. Men omvendt er den økonomiske prosessen ikke en prinsipiell nødvendig forutsetning for næringsprosessen. Eierskifte kan også finne sted gjennom at mennesker skjenker hverandre sitt arbeid, ved at man gir hverandre de produserte objektene som gaver. Eller ved at noen tar produktet med makt.

Handel, fordeling og formidling

Dersom vi betrakter et enkelt produkts livsløp fra produksjon til forbruk, ser vi de fire leddene produksjon, handel, fordeling og forbruk. Men egentlig består prosessen kun av tre ledd. Handel og fordeling dreier seg begge om formidling, men på to ulike nivå.

Formidling skjer på det materielle planet ved at produktene fraktes fra produksjonsstedet til forbrukerne. Formidling skjer på det rettslige planet ved å utveksle verdier. Gjennom innsikt i den næringsøkonomiske prosessens dobbeltnatur blir det lettere å se hvor betalingsmidlene kan få skadelige konsekvenser.

Utover våre behov har økonomi også med menneskets intensjoner og ønsker å gjøre. Så før vi går videre, må vi formulere en generell beskrivelse av motivasjonen for menneskets bevisste handlinger. Motivasjonen ligger alltid i verdioppfatningen. I den enkelte situasjon vil dette si; i forhold som personen ser for seg, som handlingen kan virkeliggjøre, og som personen anser har større verdi enn om handlingen ikke finner sted.

For å mestre behovsdekningen har arbeidsdeling med utveksling av verdier blitt nødvendig. Derved forholder mennesket seg til to ulike sett av verdier. Disse er enten reale eller økonomiske. Hva er forskjellen? Tenk deg at du er sulten. Da er brød en real verdi som kan tilfredsstille ditt behov. Har du flere brød, kan du vurdere hva du skal forlange i bytte, og selge det overskytende. Da forholder du deg til bytteverdien, den økonomiske verdien av brødet.

Hvordan kan samme objekt både oppfattes som en realverdi og en økonomisk verdi? Vi ser at objektet fra enside sett kan oppfattes som en realverdi, og fra en annen side sett kan oppfattes som en økonomisk verdi? Dette beror på hva slags interesse den iakttagende personen knytter til objektet. Oppfatningen av at et objekt har realverdi oppstår ut fra forestillingen om og forventningen om den behovsdekkende funksjonen objektet kan ha. Oppfatningen av at noe har økonomisk verdi oppstår derimot i kraft av tanken på – ikke at objektet i første hånd skal brukes – men at det kan bli byttet bort mot noe annet, omsettes. Slik ser vi at aktørens rolle; enten som forbruker, handlende eller produsent, bestemmer hva slags verdi som blir den interessante. For forbrukeren er realverdien det sentrale. For omsetter vil derimot interessen for økonomisk verdi, profitten være avgjørende. Produsenten vil fokusere på begge deler.

Posisjonen som formidler gir mulighet for innkjøp og videresalg som ikke tjener næringsprosessens egentlige hensikt: Å dekke behov. Det er mulig å la hensynet til bedriften og egen fortjeneste bli et mål i seg selv. Produksjon og forbruk blir da kun midler til fortjeneste. Man kan med overlegg kjøpe inn dårlige varer som kan selges billig, og som det snart kan selges flere av fordi de ikke er holdbare.