Verdisamvirke

Våre behov for materielle verdier dekkes i hovedsak gjennom landbruk og industri. Behov for det enkelte produkt tilfredsstilles stort sett på rasjonell måte gjennom en arbeids- og rollefordeling. Noen gjør innsats i produksjonsleddet. Andre i handelsleddet. Men den viktigste rollen har forbrukeren. Dennes behov gir mening både for produksjonen og for omsetningsleddet.

Handelsleddet frakter og utveksler verdiene mellom produsentene og forbrukerne i omsetningsprosessen Men innenfor dagens markedsordning foregår det meste av den virksomheten som ligger i produksjon og omsetning uten at produktenes kvaliteter og førstehånds priser har vært drøftet og avtalt med forbrukerne.

Det vi har er en markedsordning som er basert på konkurranse mellom produksjonsbedriftene og konkurranse mellom omsetnings bedriftene. Vi har sett hvor skadelige følger dette har fått. Ordningen har kunnet oppstå fordi forbrukerne ikke har gjort noe som de burde ha gjort. Gjennom en formålstjenlig organisering ut fra klare forbrukerinteresser kunne de forlangt at bedriftene kom til møtefora for å drøfte hvilke konsekvenser ulike måter å produsere og frakte aktuelle varer hadde. Fordi måten produksjon, frakt og omsetning skjer på har avgjørende konsekvenser for varekvaliteten, for naturen og for de sosiale forhold som skapes.

Hva det dreier seg om er å oppnå økt bevissthet hos alle rollehaverne for de enkelte produktgrupper. Dette vil si økt bevissthet om varekvaliteter og om konsekvensene for natur og sosiale forhold som selvsagt avhenger av måter ting blir gjort på.

Pågående økende ødeleggelser av naturen, økende problemer med sivilisasjonssykdommer og økende sosiale urettferdigheter er utfordringene som nå tårner seg opp og som skriker etter en løsning.

Vi ser hvordan omsetningsleddets med sin egenmektige måte å formidle kjennskap til varene får en skadelig virkning. Dette skjer fordi mange forbrukere ikke har maktet å danne seg tilstrekkelig bevissthet om betydningen av ulike varers kvaliteter og påvirkning av natur og sosiale forhold før kjøper produktet. Alt for mange ledes til å velge de billigste varene. Disse produktene er ofte de mest skadelige. Og de er ofte også de produktene som er minst lønnsomme for forbrukeren.

Verdisamvirke vil endre denne situasjonen ved å opprette fora for avtaler mellom de som har behov for aktuelle produkter, og de som produsere og de som vil befrakte- og omsette disse. Forbrukergrupperinger vil da gjennom sine representanter møter representanter for produksjons og omsetningsbedriftene. Dette gelder både for landbruk og industri. Formålet er å drøfte spørsmål om kvaliteter, miljøhensyn og rettferdige priser. På dette grunnlaget kan produkter med avtalte kvalitetskriterier få en tydelig merking som kan kjennes igjen av den kjøpende i butikken.

For de produksjons- og omsetningsbedriftene som er villige til å inngå samarbeid vil måten de gjør ting på måtte skje i samsvar med felles regelverk som de selv har deltatt i å avtale. De produsentene og omsetningsbedriftene som deltar vil da oppnå fordelen av at de kan tilby varer med verdisamvirkets kvalitetsmerke. Disse produktene vil bli mer attraktive enn andre varer. Derfor vil de tross delvis høyere pris komme til å hevde seg i konkurransen.

Den næringsøkonomiske prosessen realiserer seg gjennom materiell verdiskaping og utnytting av verdiene gjennom forbruket. I denne prosessen spiller de økonomiske midlene, pengene, en vesentlig rolle. Noe som karakteriseres gjennom de kjente ordene; det er pengene som rår.

En konsekvent gjennomtenkning gjør det klart at på grunnlag av avtaler mellom alle medvirkende i leddene produksjon, omsetning og forbruk, vil pengene få den funksjonen som de ifølge sin egentlige natur egentlig må ha; å tjene som hjelpemiddel for mennesker i sitt samarbeid i arbeidsdelingens tidsalder.

Retningsgivende for arbeidsmåten.

Samarbeid gjennom verdisamvirke vil ha et formål og en beskrevet arbeidsmåte. Forslaget nedenfor er tilpasset landbruksproduksjon. For industriproduksjon vil en slik organisering fungere like godt. Formålsbeskrivelsen vil da tilpasses dette.

Innen landbruket vil verdisamvirke virke slik at avtaler mellom partene på grunnlag av fra bevissthet og ønske om den rette bruken av jorda vil kunne bidra til et mangfold av liv både på gårdene og i den omliggende naturen. Det bevisste forbrukere ønsker vil kunne skape forutsetninger for at det som er ønskelig også kan skje. At det oppstå en jordbrukskultur der alt levende som hører med, også mennesket selv, kan trives og utvikles. De landbrukerne som går inn for et verdisamvirke med forbrukerne vil få da få økonomisk mulighet til å anvende driftsmåter som kan føre til helse for natur og mennesker, skjønnhet i landskapet og varighet av alle levende gode organismer.

Verdisamvirke vil øke forståelsen for verdien av lokal produksjon og forsyning. I samsvar med dette vil verdisamvirke arbeide for at landbruket kan prioritere tre vesentlige oppgaver: Dette er oppgaver som E.F. Schumacher har vist til som nødvendige for fremtiden. Fra hans bok Small is Beautiful fra 1973.

• å frembringe de matvarer og andre materialer som trengs for de som bor i området.
• å gjøre bo og livsmiljøet mer menneskelig og edlere,
• å holde menneskene i kontakt med levende natur.

Med basis i formålet vil deltagere som fra hver sin side representerer forbrukerinteressene, produsentenes behov og interesser og distribusjons- og forhandlernes interesser danne et felles forum. Temaet vil være behov og konsekvensene av ulike måter å utføre produksjon og distribusjon på. Alle tre partene er eksistensielt avhengig av hverandres eksistens og virksomhet. Dette er ett reelt grunnlag for verdisamvirke. Gjennom drøftinger vil partene fra hver sine sider kunne bidra til en økt bevissthet.

Kvaliteter og priser

Målsettingen er å inngå avtaler om kvaliteter og priser på produkter som kan merkes. Flertallsbeslutninger anvendes ikke. De som ikke ønsker å stå bak avtaler om regler som skal gjelde for et produkt forpliktes ikke. Metoden for å oppnå mer omfattende bevissthet består i å stille grunnleggende spørsmål. Disse gjelder virksomheten innen hvert enkelt av leddene.

Hvordan virker produksjon, distribusjon og forbruk av ulike varer:

• på det enkelte menneske?
• på det sosiale fellesskapet?
• på natur og kulturmiljøet?

På denne bakgrunnen vil enhver vare kunne kvalitets vurderes i utvidet betydning. Det idealet man søker er høyeste totalkvalitet. Arbeidsmåten vil skape bevissthet om hele spektret av hensyn i forhold til spørsmål om helse, miljø og rettferdighet som det er aktuelt å ta høyde for.

Det tilhørende spørsmålet gjelder prisene. Hvilke krav kan man stille til landbruksproduksjon, foredling, befraktning og omsetning i forhold til hvilke priser? Ønsket om å virkeliggjøre høyest mulig totalkvalitet må vurderes i forhold til spørsmålet om hva som til enhver tid er praktisk og økonomisk gjennomførbart.

De praktiske forutsetningene vil være ulike fra sted til sted. Nivået av det som kan oppnås sett i forhold til det ideelle, vil derfor måtte bli ulikt. Men for det meste vil forutsetninger og praksis kunne bedres etter hvert. En beskrivelse av krav som kan imøtekommes vil da fremstå som ett av flere mulige kvalitetstrinn. Dette fastlegges i form av avtaler mellom de som representerer hvert av de aktuelle leddene.

Avtalene vil ikke beslutte handel mellom parter, men vil fungere som avtalte regelverk. Disse vil danne et beskrevet grunnlag for landbruket sin produksjon og for den grad av foredling som er ønsket. Avtalene vil også gjelde transport og omsetning av varene frem til forbruker. Produktenes tilblivelse og vei til markedet blir derved klarlagt.

Merking Varer produserte i samsvar med slike avtaler kan merkes med Verdisamvirkets eget merke. Dette vil visuelt fremtre helhetlig, men bestående av to deler. Den ene delen er verdisamvirkets godkjenningsmerke. Dette vil fremtre som et tydelig, karakteristisk og alltid gjenkjennelige bilde. Den andre delen som kan betegnes som Varevita vil bestå av koder som viser til en nærmer beskrivelse av den avtalen som gjelder for det produktet som har komme i handel. Koden vil derfor variere i henhold til hva slags varer eller grupper det dreier seg om.Hele merket vil synliggjøre at produktet er fremgått ut fra behovet for å skape og bevare realverdier, livsverdier, og at prisen er vurdert. Merket vil også vise at arbeidet har skjedd innenfor rammen av et kvalitets- sikringssystem. Forbrukerne vil derfor se at dette dreier seg om produkter som er godkjente av en tilsynsvirksomhet med utgangspunkt i forbrukerinteressene.

Omsetning

Varer med verdisamvirkets merke vil av den grunn hevde seg i markedet, ikke på grunnlag av lavpris, men på grunnlag av attraktivitet. Ingen ordning vil virke sikrere og mer tillitvekkende enn produksjon godkjent av Verdisamvirke. Verdisamvirkets merke vil føre til at stadig flere forbrukere vil foretrekke varer fra norsk landbruk fremfor utenlandske varer.

Virkeliggjøring

Ideen Verdisamvirke virkeliggjøres i det øyeblikk forbrukere som ønsker en bestemt vare inngår en avtale med en produsent og et omsetningsledd. Her kommer det i første omgang ikke an på det kvantitative omfanget av det som gjøres. Verdisamvirke begynner med at en forbrukergruppering og en produsent eller produsentgruppering og en omsetningsvirksomhet realiserer et avtaleforhold seg imellom. Gjennom avtalen dannes organet Verdisamvirke.

Avtaler som først har blitt utviklet og beskrevet vil i det videre kunne anvendes av andre parallelle grupper med de tilpasninger som vil være ønskverdige. Verdisamvirke vil etter hvert kunne bestå av et mangfold av slike organer. Gjennom å opprette en egnet overbygning vil disse koordinere sine virksomheter med hverandre. Et sentralt koordinerende Verdisamvirke vil kunne forvalte avtalene på en slik måte at det hjelper i gang nye parallelle initiativer. Det koordinerende organet vil også være den instansen som overvåker og garanterer kvalitetssikringen og ivaretar merkerettighetene.

Organisering

I samarbeidsforumet Verdisamvirke vil organiseringen ikke skje etter et tradisjonelt mønster. Man vil ikke organisere slik at de som tar opp forhandlinger med hverandre er forhånddefinerte som a) produsenter, b) distributør/omsettere, c) forbrukere. Dette ville føre til en statisk rolle og gruppefordeling, noe som ikke gjenspeiler virkeligheten. Virkeligheten viser at alle mennesker innehar en forbrukerrolle. Dette gjelder uansett fra hvilket ledd i verdikjeden den enkelte ellers anser seg å tilhøre. En bærende motivasjon for å medvirke i Verdisamvirket, vil bestå i ønsket om å finne de best mulige løsninger på spørsmål vedrørende dekning av behov.

I drøftingene vil man ta opp spørsmål om produkter som mennesker innen fellesskapet etterspør, det ene produktet etter det andre. Konstellasjonen produsent, distributør/omsetter og forbruker vil på denne måten først oppstå i tilknytning til den konkrete vare.

Først i tilknytning til de konkrete drøftingene vedrørende et fokusert produkt, vil rollene som produsent og distributør/ omsetter kunne representeres. I forhold til alle andre produkter vil denne eller disse personene inneha forbrukerrollen. Ordningen vil således innebære en dynamisk rollefordeling. Effekten av organisasjonsmåten vil bli at forbrukerstandpunktet med sin interesse for realverdier får maksimal mulighet til å gjøre seg gjeldende.

Fagkompetanse, konkurranse og myndighet

Ordningen vil bevirke økt mulighet for at de som utgjør representantene for Verdisamvirke vil kunne ha medlemmer som innehar fagkompetanse i forhold til de spørsmålene som stilles.

Konstellasjonen vil bringe klarhet om hva slags produkter som kan fremstilles og befraktes, på hvilken måte og til hvilke priser. Den positive siden av konkurranseaspektet vil gjøre seg gjeldende ved at de ideene som gir de beste og billigste problemløsningene vil vinne frem.

Når det ut fra forbrukerstandpunktet er klarlagt hvordan produksjon og distribusjon/omsetning av produktene skal skje og til hvilke førstehånds priser, kan produsenter og distributører ta verdisamvirke merkingen i bruk.

Gjennom sine representanter blir forbrukersiden en myndig medvirkende aktør i den næringsøkonomiske prosessen. Gjennom sitt eierskap til merket forbrukerne blitt myndiggjort. Og de vil ha et rettslig holdepunkt ved at de varene som skal føres gjennom distribusjons- og omsetningsleddet, er merket med verdisamvirkets eget kvalitetsmerke.

Merke opprettes og eies av Verdisamvirket selv. Derved vil forbrukerne ha oppnådd eierskapsmyndighet til selve produktet allerede fra det øyeblikk av hvor merkede produkter i form av en vare forlater produsenten for å gå inn i distribusjons- og omsetningsprosessen. Forbrukersiden vil på dette grunnlag kunne stille krav i forhold til omsetningsleddets måte å håndtere produktene på.

En organisering etter verdisamvirkets modell vil i større grad gjøre det mulig å lede den næringsøkonomiske prosessen ut fra felles fornuft. Arbeidsmetoden har på en naturlig måte potensial til etter hvert å sette hele det norske landbruket i bevegelse i en ønsket retning. Dette behøver ikke å føre til store problemer for de enkelte medvirkende.

Det vil langt på vei bli mulig å ivareta nødvendige hensyn til natur, miljø og sosiale forhold. Landbruket og midtleddet vil i praksis være i stand til å frembringe og ivareta den slags verdier som fellesskapet ønsker. En bevissthet om og avtaler om dette vil oppstå som en effekt av organisasjonsmåten. Denne bevirker at partene kommer i et fruktbart forhold til hverandre.

Det å anslå det riktige vederlaget for arbeidet blir noe de involverte gjør i fellesskap. På grunnlag av avtaler vil de økonomiske verdiene da kunne tjene som midler, til forskjell fra slik de virker i dag, som mål i seg selv. Den økonomiske prosessen med sin representant, omsetningsleddet vil slik få den plass det ut fra sin natur egentlig må ha, som tjener, som hjelpemiddel for samarbeidende mennesker i arbeidsdelingens tidsalder.